HISTORIE og VIRKSOMHET IDAG

BYGNINGEN 

Prestegårdslånas midtre og østre del ble bygget på 1720-tallet, under Christen Lyster. Han hadde vært skipsprest hos Peter Wessel Tordenskiold, før han kom som sogneprest til Melhus i 1719. Vestre del av låna ble bygget i 1745, mens Peder Lycke var prest. Låna var prestebolig til 1962. Fra siste dela av 1800-tallet frem til 1948 bodde forpakterfamilien i vestenden, og på 1950-tallet leide en enke med barn rom der.

Den 37 meter lange og nesten 9 meter brede bygningen består egentlig av tre hus: prestens bolig i midtre del, Herrestuen for tilreisende øvrighet i østre del, og Borgestuen for øvrighetens tjenestefolk og almuen, vest i bygningen. Herrestuen og Borgestuen var almuens ansvar helt til 1908.

Kommunen kjøpte bygningen, hagen og ca 7 mål tomt i 1959. Uthusene mellom låna og kirken ble revet, og kirkegården ble utvidet mot låna. Presten flyttet ut, til ny bolig. Fra 1962 til 1984 bodde først en lærerfamilie og deretter to kirketjenerfamilier i deler av huset. I en periode på 1960-tallet holdt Melhus folkebibliotek til i Herrestuen. I noen år på slutten av 1970-tallet ble stuen brukt til barneforening – ledet av Kristine Kaasa Moe, som senere skulle bli leder i Stiftelsen.

EIENDOMMEN I FARE

På 1980-tallet trengte man å utvide kirkegården ytterligere, og låna stod i fare. Da ble foreningen Prestegårdslånas Venner stiftet, i januar 1985. Formann ble Jens Loddgard. Melhus husflidslag fikk bruke rom i Prestegårdslåna (frem til på 1990-tallet) og kirketjeneren brukte huset som kontor og lager. 

Prestegårdslånas Venner greide – ved bl.a. mye skriving i lokalpressen – foreløpig å stanse arbeidet med videre kirkegårdsutvidelse ved Prestegårdslåna. Men sommeren 1991 ble det anlagt kirkegård i prestegårdshagen. Dette stod kommune, kirke og stiftsdireksjonen (fylkesmann og biskop) bak. Den 26. september 1991 – bl.a. etter lokalt nytt pågrykk fra Ragnhild R. Overbye – gikk vernemyndigheten v/Sør-Trøndelag fylkeskommune inn med midlertidig fredning av prestegårdslåna og hagen. Prestegårdslånas Venner begynte høsten 1992 med kulturkvelder i Prestegårdslåna Onsdagskveld i Låna for å gjøre huset kjent og kjært og til nytte og glede. Det var frem til 1996 hard kamp mellom dem som ville verne låna og hagen og dem som ville anlegge kirkegård i prestegårdshagen og rive Prestegårdslåna.

Prestegårdslånas Venner fortsatte å arrangere Onsdagskveld i Låna og samle historie om bygningen og folket som har bodd på gården, gjennom hele 1990-tallet.

Endelig, den 7. mars 1996 ble låna og hagen vedtaksfredet av Riksantikvaren. Etter flere nye år med diskusjon om hvordan eiendommen burde drives, vedtok et enstemmig kommunestyre den 30. april 2002 å omgjøre eiendommen til en privat, idéell stiftelse. (Kirkegården har fått en vakker utvidelse i en annen retning.)

Flere av dem som var med for å berge Prestegårdslåna og hagen på 1980- og 1990-tallet, fortsatte i arbeidet for Prestegårdslåna til sin død, blant annet Bjørg Rugelsjøen og Sigurd Sandviken som begge døde i 2014, Ola Storhagen som døde i 2015 og Gunnvald Bøe som døde i 2019. 

STIFTELSEN PRESTEGÅRDSLÅNA I MELHUS OG FORENINGEN PRESTEGÅRDSLÅNAS VENNER

Fra 9. september 2002 er det styret for Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus som er den eneste ledelse av eiendommen. Styret har fem medlemmer (se under overskriften (menyen) Ledelse). Det er altså stiftelsens styre som driver Prestegårdslåna og hagen, er ansvarlig for alt som foregår. En stiftelse kan ikke ha medlemmer.

Prestegårdslånas Venner – som er en forening med ca 50-60 medlemmer – arrangerer kulturkveldserien Onsdagskveld i Låna. Dessuten er flere av foreningens venner med i arbeidet i låna, både ute og inne. Prestegårdslånas Venner velger to av styremedlemmene i Stiftelsens styre. Les mer om venneforeningen under overskriften Lånas Venner.

ISTANDSETTINGER OG RESTAURERINGER 

Det er gjort to store istandsettinger, som vi vet mye om, av prestegårdslåna, i 1877 og i 1929. 

Midt på 1960-tallet ble det lagt nytt skifertak på hele bygningen.

Etter at låna ble en stiftelse, er det i perioden fra 2003 - 2019 bl.a. gjort følgende:
Alle ytterdører, trapper og nesten alle de 37 vinduene er restaurert. En råtten tømmervegg i Størhuset er nylaftet. Takrenner og nedløp ble i 2004 skiftet ut med nye (i kopi av 1929-renner/nedløp) og fullstendig restaurert/bygget på ny i 2016 og 2019 med takrennekasser og renne. Muren rundt vestre del av låna er restaurert, gulv i tre rom er tatt opp og rettet. Alt det elektriske i hele bygningen er skiftet ut. Hele mørkloftet er isolert. Det er montert sikringspiper i begge pipeløp som er i bruk. En rekke andre sikringstiltak er gjennomført. Det er lagt ny vannledning til låna og nytt avløp. Det ble ikke gjort mens eiendommen var kommunal. Taket på bygningen er godt, mønekammen ble skiftet i 2016. I 2018 ble siste delen av nordveggen ferdig skrapet og malt og dermed er alle fire vegger utvendig ferdig restaurert. Det ble i 2018-2019 gjort et meget stort arbeid i kjellerne etter angrep av ekte hussopp. Nedløp er ført bort fra bygningen.
I 2020 skal man etter planen – hvis det gis bevilgning over statsbudsjettet til det – komme til vedlikeholdsnivå ved Prestegårdslåna.

Arbeidet med restaurering av vinduer og yttervegger – blant annet – er støttet av vernemyndigheten ved Sør-Trøndelag fylkeskommune (Riksantikvar/Miljøverndepartementsmidler). Fra 2018 heter vernemyndigheten Trøndelag fylkeskommune.

Alt arbeid utover vanlig vedlikehold og drift, skjer i samarbeid med og med godkjenning av vernemyndigheten. Det er gjort fargeundersøkelser i hele bygningen, innvendig og utvendig, av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo.

I Prestegårdslåna finner man interiør fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Vestenden av huset er for det meste uendret siden 1877. Heldigvis er det gjort få endringer i bygningen forøvrig, etter 1929.

STABBUR, LYSTHUS OG HAGE

I 2010-11 ble det gamle stabburet, som ble bygget i 1780 og tatt ned i 1960, satt opp igjen.

I 2011-12 ble det bygget en rekonstruksjon av lysthuset som stod i prestegårdshagen på 1700-tallet (fra et maleri av Elias Meyer, 1795-6).

I 2012-3 ble gjerde og stakitt rekonstruert – slik det var på 17- og 1800-tallet, som siste del av hageprosjektet.

I løpet av 2020 kom eiendommen til det som kalles vedlikeholdsnivå.

LÅVEN

I 2021 kjøpte Stiftelsen Prestegårdslåna låven med ca 3 da (mål) tomt omkring av Opplysningsvesenets fond, kjøpesummen var kr. 0.
Men det kostet likevel, kr. 42.000 i oppmålingsgebyr og dokumentavgift (regning fra kommunen).
Det ble satt igang med sikring av løse takstener, med straksmidler fra Kulturminnefondet. I løpet av våren 2022 ble et istandsettingsprosjekt av låven nesten fullfinansiert, og arbeidet ble påbegynt, høsten 2022.

LEDELSE OG STØTTE

Stiftelsen Prestegårdslåna har ingen ansatte, men driver et omfattende arbeid med dokumentasjon, undervisning, sikring og istandsetting. Alt arbeid skal skje etter de strengeste faglige krav. Bedrifter og fagpersoner har gjort gratis arbeid. Lag, foreninger og enkeltpersoner har gitt penger. Melhus kommune gir bl.a. fast driftsstøtte. Det er gitt støtte til istandsetting, hageprosjekt, stabburgjenreisning, sikring og undersøkelser, hovedsakelig fra fylkeskommunen (midler fra Riksantikvaren/Miljøvern-departementet), Stiftelsen UNI, Norsk kulturminnefond, Melhus kommune, Torstein Erbos gavefond, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) og Melhus Sparebank. Gjennom flere år har Trøndelag folkemuseum Sverresborg gitt betydelig gratis, faglig hjelp, til utstillinger, fotografering, konservering og fagråd.

UNGE OG GAMLE, SLÅTTONN, BEITE, BESØK, MØTER OG KURS 

Stiftelsen Prestegårdslåna har samarbeid med kommunen om Den kulturelle skolesekken og besøk av eldre fra sykehjemmene. Alle elever i 8. klassetrinn i hele kommunen får hvert år undervisning om kulturminnevern i Prestegårdslåna. Om somrene kommer grupper fra sykehjemmene til Prestegårdslåna i samarbeid med kommunen, i et opplegg kalt "Kjenner du kaffelukta".
Det er slåttonn og hesjing i prestegårdsområdet hver sommer fra 2015 av. Fra 2019 har sauer beitet på større inngjerdet område ved lysthuset og mot jernbanen. 
Det er fortsatt Onsdagskveld i Låna. Stiftelsen og Melhus folkeakademi arrangerte i flere år faste Lørdagsforedrag i Prestegårdslåna og Litterær salong. Frem til i 2021 er det arrangert over 485 kulturkvelder, konserter, litterære salonger etc. med gratis adgang og servering i Prestegårdlsåna. I tillegg er det fra 2004 av arrangert over 40 kurs og fagdager innen bygningsvern og antikvariske håndverksteknikker.

BYGNINGSVERNSENTERET VED PRESTEGÅRDSLÅNA 

Styret for Stiftelsen Prestegårdslåna opprettet i 2021 Bygningsvernsenteret ved Prestegårdslåna. 
Daglig leder er Kristine Kaasa Moe, kulturminnefaglig leder er Johan Sigfred Helberg. 
Tilknyttet Bygningsvernsenteret er:
Bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os
Murer Viggo Ballo
Tradisjonshåndverker Erlend Sommervold
Arkitekt MNAL Are Ringheim.

-----------

Prestegårdslåna har mange store og mindre rom. Fire stuer og Forstuen i første etasje er åpne for besøkende og brukes til møter og undervisning. Stuene heter Herrestuen, Kabinettet, Hovdenstova og Lystersalen. De øvrige rommene (som også har egne navn) har utstillinger eller de brukes som arbeidsrom. Man kan få omvisning på lørdager når Låna er åpen, og etter avtale til andre tidspunkt.